Ronny S
07-09-2009, 18:46
Jeg finner det opportunt å skrive noen ord om min egen bil. En Defender 110 fra 2006.
Men jeg tror óg det er passende å fortelle litt om bakgrunnen for mitt kjøp av denne Defenderen.
I 1978 reiste en kamerat og meg på biltur etter å ha gjort ferdig gymnaset. (En gammel betegnelse på deler av det som i dag kalles VGS)
Vi jobbet begge to knallhardt hele sommeren, og da våre klassevenner begynte sin høyere utdanning reiste vi på ferie.
Yngve hadde førerkort for bil, mens jeg ikke hadde tenkt på det ennå. Vi kikket på flere biler, og var nære på å kjøpe en Hannomag varebil med enkel turinnredning. Denne hadde endel mangler, og min far som jobbet med service på kjøretøy, anbefalte ikke denne bilen.
Så vi endte opp med en VW bus, og innredet denne med skap, bord og benker som kunne endres til seng.
Planen for turen var meget svevende, men vi skulle væffal til Paris.
Til Paris kom vi, og vi kom endatil så langt syd i Spania som vi kunne med bil... Og derfra så vi over til Afrika! Det mørke, mystiske kontinent.
Vel, det gikk jo hyppige ferger over, så hvorfor ikke? Og dermed var vi i Afrika.
Vi landet i Ceuta, kom oss etter en tid gjennom grensen og var i Marokko. Vårt første afrikanske land.
Turen gikk over deler av Atlasfjellene, og etter noen dager på kryss og tvers etter et dårlig kart så vi Sahara i det fjerne! Ørken! Wow. Vi skulle selvfølgelig til ørkenen.
Det første møtet med et erg (sandørken) ble en spasertur i sanden, og dagen etter traff vi en gjeng franske og sveitsiske turister på biltur. I en Simca som så veldig tøff og 4WD'aktig ut men som var en drittbil i sanden. Men den andre bilen var en Range Rover, og den var god i sanden. VW-bussen var ikke så gal, men vi kjørte oss titt og ofte fast, og da var det kjekt at RR'en hadde vinsj og slepestropper.
Etter å ha krysset et, for oss, langt stykke erg skilte vi lag med våre venner, og var nå i Algeri på egen hånd. Selvfølgelig klarte vi ved flere anledninger å kjøre oss fast, men kom oss stort sett løs ved hjelp av spade og håndmakt.
Men et par ganger kom det Land Rovere forbi og trakk oss løs. Særlig var det ved en anledning vi hadde satt oss fast et par hundre meter fra nærmeste faste grunn, og alt virket håpløst. Dagen etter kom det en hvit Land Rover forbi ikke langt fra oss. Vi klarte å stoppe denne, og fikk hjelp til å komme oss ut av sanden. Men det gikk mye tid, for vi satt godt og grundigt fast i løs sand. Firehjulstrekken på Land Roveren fikk til slutt begge bilene ut på fast grunn.
Der og da bestemte jeg meg for å kjøpe Land Rover. At det skulle gå 28 år før drømmen ble virkelighet ante jeg ikke da.
Våren 2006 gikk jeg til den lokale LR-forhandleren for å kjøpe bil! Det skulle selvfølgelig være en mørkgrønn 110 med kremfarget tak og kremfargede stålfelger. Det er liksom den optimale Defenderen for meg. Med denne skulle sommerens fisketur til Finnmark gjennomføres.
Det jeg ikke var klar over var leveringstiden på slike biler. Selgeren ble noe fjern i blikket da jeg fortalte at jeg skulle ha bilen i løpet av juni, og ymtet frempå om august, september og endatil oktober. Verden var i ferd med å falle i grus, men selgeren nevnte at de hadde bestilt en sølvfarget bil inn til utstilling, og at den kanskje kom før sommeren. Jeg gikk nedbrutt, knust slukøret hjem og var endatil så langt nede at jeg gikk og spurte pris osv på G-wagen og Landcruiser. Men heldigvis tok jeg til fornuft og hadde guts til å utsette kjøpet til etter sommeren, og bilen ble satt i ordre.
Jeg var stadig hos forhandleren og kikket på brosjyrer og kundebiler som var til service, og endatil brukte Defendere som var til salgs.
Så, aftenen onsdag 21.juni 2006. Jeg var sliten etter jobb og kikket innom i vinduet, og der sto noe av det vakreste jeg noensinne hadde sett. En sølvgrå Defender 110, med sorte sills, snorkel, safaritakgrind og stigtrinn.
Den sto der og glinset under spotlightene og sannelig blunket den ikke skjelmsk til meg. ;)
Snakker om å smelte og bli bråforelska! :sikle:
http://www.lrforum.com/forum/uploads/1250965714/gallery_1907_9_271917.jpg
Jeg kom meg fort hjem, hvor jeg raskt forfattet følgende mail til selgeren. "IKKE SELG BILEN FØR JEG HAR VÆRT DER!"
Klokken 08.00 neste morgen sto jeg og skrapte på døra, som forøvrig ikke åpnet før 09.00, og formelig stormet inn til selgeren. Vi skrev kjapt en kontrakt, og deretter ringte jeg min bankforbindelse for å be om lån til bilkjøp. Heldigvis gikk dette rett gjennom, og selgeren lovte meg bilen i begynnelsen av neste uke. På torsdag ettermiddag, altså samme dag, ringte han meg og fortalte at jeg kunne få bilen dagen etter om jeg hadde lyst.
Og jeg hadde lyst.
Fredag kom og jeg kjørte stolt og kry hjem med verdens flotteste bil! :)
NLRK avd Sør arrangerte denne helgen St.Hanstreff i Risør, og første turen ble lagt dit.
Kjartan (Axelot for forumister) ble med på min første tur utenfor veien for å fortelle hvordan alle pinnene som stakk opp fra gulvet skulle betjenes. Han fant fort ut at Gaute var mer kapabel til å fortelle meg om dette, så min første tur ble gjennomført med ham som guide.
Da dagens kjøring var gjennomført tok jeg en snartur til Oslo for en kopp kaffe, før jeg utpå kvelden kjørte hjem til Kr.sand igjen, og derfra til en sammenkomst i Søgne. Har man bil, så skal den brukes.
Søndagen ble brukt til å pakke for noen uker i Finnmark, og på tirsdag var jeg på vei innover Finnmarksvidda, og på denne turen fikk bilen sin første patina. En gjenstridig bjørk fikk sette den første skrapen i lakken!
Men jeg tror óg det er passende å fortelle litt om bakgrunnen for mitt kjøp av denne Defenderen.
I 1978 reiste en kamerat og meg på biltur etter å ha gjort ferdig gymnaset. (En gammel betegnelse på deler av det som i dag kalles VGS)
Vi jobbet begge to knallhardt hele sommeren, og da våre klassevenner begynte sin høyere utdanning reiste vi på ferie.
Yngve hadde førerkort for bil, mens jeg ikke hadde tenkt på det ennå. Vi kikket på flere biler, og var nære på å kjøpe en Hannomag varebil med enkel turinnredning. Denne hadde endel mangler, og min far som jobbet med service på kjøretøy, anbefalte ikke denne bilen.
Så vi endte opp med en VW bus, og innredet denne med skap, bord og benker som kunne endres til seng.
Planen for turen var meget svevende, men vi skulle væffal til Paris.
Til Paris kom vi, og vi kom endatil så langt syd i Spania som vi kunne med bil... Og derfra så vi over til Afrika! Det mørke, mystiske kontinent.
Vel, det gikk jo hyppige ferger over, så hvorfor ikke? Og dermed var vi i Afrika.
Vi landet i Ceuta, kom oss etter en tid gjennom grensen og var i Marokko. Vårt første afrikanske land.
Turen gikk over deler av Atlasfjellene, og etter noen dager på kryss og tvers etter et dårlig kart så vi Sahara i det fjerne! Ørken! Wow. Vi skulle selvfølgelig til ørkenen.
Det første møtet med et erg (sandørken) ble en spasertur i sanden, og dagen etter traff vi en gjeng franske og sveitsiske turister på biltur. I en Simca som så veldig tøff og 4WD'aktig ut men som var en drittbil i sanden. Men den andre bilen var en Range Rover, og den var god i sanden. VW-bussen var ikke så gal, men vi kjørte oss titt og ofte fast, og da var det kjekt at RR'en hadde vinsj og slepestropper.
Etter å ha krysset et, for oss, langt stykke erg skilte vi lag med våre venner, og var nå i Algeri på egen hånd. Selvfølgelig klarte vi ved flere anledninger å kjøre oss fast, men kom oss stort sett løs ved hjelp av spade og håndmakt.
Men et par ganger kom det Land Rovere forbi og trakk oss løs. Særlig var det ved en anledning vi hadde satt oss fast et par hundre meter fra nærmeste faste grunn, og alt virket håpløst. Dagen etter kom det en hvit Land Rover forbi ikke langt fra oss. Vi klarte å stoppe denne, og fikk hjelp til å komme oss ut av sanden. Men det gikk mye tid, for vi satt godt og grundigt fast i løs sand. Firehjulstrekken på Land Roveren fikk til slutt begge bilene ut på fast grunn.
Der og da bestemte jeg meg for å kjøpe Land Rover. At det skulle gå 28 år før drømmen ble virkelighet ante jeg ikke da.
Våren 2006 gikk jeg til den lokale LR-forhandleren for å kjøpe bil! Det skulle selvfølgelig være en mørkgrønn 110 med kremfarget tak og kremfargede stålfelger. Det er liksom den optimale Defenderen for meg. Med denne skulle sommerens fisketur til Finnmark gjennomføres.
Det jeg ikke var klar over var leveringstiden på slike biler. Selgeren ble noe fjern i blikket da jeg fortalte at jeg skulle ha bilen i løpet av juni, og ymtet frempå om august, september og endatil oktober. Verden var i ferd med å falle i grus, men selgeren nevnte at de hadde bestilt en sølvfarget bil inn til utstilling, og at den kanskje kom før sommeren. Jeg gikk nedbrutt, knust slukøret hjem og var endatil så langt nede at jeg gikk og spurte pris osv på G-wagen og Landcruiser. Men heldigvis tok jeg til fornuft og hadde guts til å utsette kjøpet til etter sommeren, og bilen ble satt i ordre.
Jeg var stadig hos forhandleren og kikket på brosjyrer og kundebiler som var til service, og endatil brukte Defendere som var til salgs.
Så, aftenen onsdag 21.juni 2006. Jeg var sliten etter jobb og kikket innom i vinduet, og der sto noe av det vakreste jeg noensinne hadde sett. En sølvgrå Defender 110, med sorte sills, snorkel, safaritakgrind og stigtrinn.
Den sto der og glinset under spotlightene og sannelig blunket den ikke skjelmsk til meg. ;)
Snakker om å smelte og bli bråforelska! :sikle:
http://www.lrforum.com/forum/uploads/1250965714/gallery_1907_9_271917.jpg
Jeg kom meg fort hjem, hvor jeg raskt forfattet følgende mail til selgeren. "IKKE SELG BILEN FØR JEG HAR VÆRT DER!"
Klokken 08.00 neste morgen sto jeg og skrapte på døra, som forøvrig ikke åpnet før 09.00, og formelig stormet inn til selgeren. Vi skrev kjapt en kontrakt, og deretter ringte jeg min bankforbindelse for å be om lån til bilkjøp. Heldigvis gikk dette rett gjennom, og selgeren lovte meg bilen i begynnelsen av neste uke. På torsdag ettermiddag, altså samme dag, ringte han meg og fortalte at jeg kunne få bilen dagen etter om jeg hadde lyst.
Og jeg hadde lyst.
Fredag kom og jeg kjørte stolt og kry hjem med verdens flotteste bil! :)
NLRK avd Sør arrangerte denne helgen St.Hanstreff i Risør, og første turen ble lagt dit.
Kjartan (Axelot for forumister) ble med på min første tur utenfor veien for å fortelle hvordan alle pinnene som stakk opp fra gulvet skulle betjenes. Han fant fort ut at Gaute var mer kapabel til å fortelle meg om dette, så min første tur ble gjennomført med ham som guide.
Da dagens kjøring var gjennomført tok jeg en snartur til Oslo for en kopp kaffe, før jeg utpå kvelden kjørte hjem til Kr.sand igjen, og derfra til en sammenkomst i Søgne. Har man bil, så skal den brukes.
Søndagen ble brukt til å pakke for noen uker i Finnmark, og på tirsdag var jeg på vei innover Finnmarksvidda, og på denne turen fikk bilen sin første patina. En gjenstridig bjørk fikk sette den første skrapen i lakken!